Denne uken la Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) frem sin etiske sjekkliste for sakprosa. Reaksjonene på dette har vært positive, selv om det gjennom flere år har vært innvendinger underveis. Derfor tok jeg en prat med vår nye redaksjonssjef for sakprosa, Reidar Mide Solberg, for å høre hva han mener.
Kort fortalt, hva betyr denne etiske sjekklisten for forlagene?
Først og fremst er dette et nyttig verktøy som alle kan bruke som felles referanse når vi diskuterer etiske dilemmaer i sakprosaforleggeriet. Dessuten er det en grei liste å ta utgangspunkt i når vi snakker med forfattere om enkeltprosjekter. Så vår redaksjon hilser denne sjekklisten velkommen.
Men det har jo ikke manglet på samtaler om våre utgivelser som har ført til etiske avgjørelser før?
Nei, absolutt ikke, og nettopp derfor synes jeg det er så bra med dette initiativet. Nå skal det sies at vi i sakprosa-redaksjonen har hatt våre egne etiske retningslinjer, men Simen Sætre hadde nok likevel et poeng da han i tidsskriftet Prosa i fjor påpekte at de etiske diskusjonene i bransjen kunne basere seg på ryggmargsreflekser og magefølelser, og jeg synes det var bra at han etterlyste «et reisverk, og noen stolper som diskusjonen kunne organiseres etter» slik at konkrete eksempler og lærdommer kunne bygge på hverandre.
På forhånd var det delte meningen om utarbeidelsen av sjekklisten. Først og fremst var folk bekymret for at det skulle utarbeides en Vær varsom-plakat for sakprosa. Du var jo selv mangeårig journalist i Dagens Næringsliv, og har forholdt deg til denne Vær varsom-plakaten. Hva er forskjellen?
Vær varsom-plakaten er et regelverk med sin egen dømmende instans (Pressens Faglig Utvalg). Sjekklisten fra NFFO skal heller brukes som et veiledende verktøy – av forfattere, forlag og anmeldere. Dette betyr ikke at den er tannløs – jeg tror faktisk at aktiv bruk av denne sjekklisten kan være et konkurransefortrinn. Og jeg håper at den også bidrar til at utgivelsene våre blir enda djervere, og ikke feigere.
Kan du raskt påpeke det du anser som de viktigste momentene som listen skal ivareta?
Det må være god kildekritikk og balanse i kildebruken, og selvfølgelig gode vurderinger hvorvidt fakta kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Dessuten peker utvalget på noe viktig, nemlig refleksjon omkring ordvalg der personer får hard medfart. For forleggere er det dessuten viktig å vurdere grundig hvordan alt rundt en bokutgivelse – tittel, omslag, lansering – påvirker personer som er omtalt i boken.
Vår kollega Bjørn Olav Jahr har jo sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet den etiske sjekklisten for NFFO. Han er både forlagsredaktør og sakprosaforfatter, og har sånn sett det beste erfaringsgrunnlaget for et slikt arbeid.
Jeg synes det er veldig bra at Gyldendal er representert i slike viktige fora. Takk for praten, Reidar. Du lyser engasjement for dine utgivelser, forfattere og medarbeidere. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
God helg,
Arne