Godt nytt år alle sammen, og takk for det gamle. Har du listen med gode forsetter klar? Det syns jeg i tilfellet er fint. Selv er jeg full av pågangsmot og optimisme nå når sola har snudd, og ett av mine hovedmål for 2017 er at alle ansatte fortsatt skal oppleve det som en berikelse å jobbe i Gyldendal.
Hvis vi skal lykkes med det, må vi sørge for at de verdiene vi står for fortsatt er relevante og viktige også i 2017. Det høres kanskje ut som en selvfølgelig floskel, men er det etter min mening slett ikke. Det er nok av tegn i tiden på at de verdiene vi står for risikerer å marginaliseres i samfunnet vårt. Jeg skal nevne tre eksempler som har slått meg i løpet av de siste ukene av fjoråret.
Første eksempel: Det såkalte twitterdemokratiet. En verden der folk tjener penger på å produsere falske nyheter, en verden der populistiske politikere ikke bare fornekter, men forakter kunnskap og dannelse, en verden der det ser ut som flere og flere viktige beslutninger tas på grunnlag av «sannheter» begrenset til 140 tegn. Vår virksomhet representerer i utgangspunktet motpolen til denne type meningsdannelse. Alle våre utgivelser er tuftet på kunnskap, vitenskap, personlige erfaringer og refleksjon, og vår rolle er å være bindeledd mellom de som virkelig har noe på hjertet og de som søker substans og motstemmer til det raske og overfladiske.
Andre eksempel: DNs utmerkede litteraturkritiker Bjørn Gabrielsen skrev et innlegg i romjula der han hevdet at vi som er voksne i dag ble lesere av skjønnlitteratur ikke fordi det var fantastisk å lese, men fordi vi kjedet oss og ikke hadde andre alternativer. Ergo: Hvis du vil at ungene dine skal bli lesere, må du begrense tilgangen deres til nettbrettet. Innlegget var morsomt og velformulert, men je vart itte veldig skræmt. Jeg tror ikke et øyeblikk på at den gode fortellingen går av moten, og heller ikke gleden over å kunne dele den. Jeg er heller ikke redd for posisjonen til den gode pedagogikken, som vi er eksperter på å dyrke fram og formidle. Og ikke tror jeg at nettbrettet spiser opp verden, det blir bare en kanal i tillegg til mange andre. Vår ambisjon må være å sørge for at innholdet vårt er relevant og tilgjengelig i de formater som våre brukere ønsker. Og det er krevende nok, bare så det er sagt.
Det tredje eksemplet mitt kan illustrere den utfordringen: Ambisjonene fra de store teknologileverandørene om å ta en større plass i skolen. For eksempel selskap som tilbyr innkjøp av padder til lav pris hvor mye skoleinnhold følger med i prisen. Dette kan lett føre til at skolens penger går til teknologi og apparater i stedet for maksimering av læring og læringsutbytte.
En rekke trender der vi ønsker å tilby gode alternativer til «mainstream» altså. Det kan høres konservativt ut, men for å lykkes må vi være virkelig radikale.
For å kunne ivareta fokuset på kjernevirksomheten vår, så må vi være offensive i utnyttelsen av ny teknologi og nye muligheter, vi må endre oss for å videreutvikle verdikjeder som sikrer kvalitetsinnhold, vi må være offensive teknologisk, ellers vil vi ikke klare å ivareta samfunnsoppgavene våre og fortsette å være bindeleddet mellom de som har noe på hjertet og de som søker læring, innsikt, kunnskap og underholdning. Det er og blir forleggeriets primære oppgave.
Spørsmålet om hvordan vi skal løse det blir en av de viktigste diskusjonene også i 2017. Det har ligget som et bakteppe i vårt strategiske arbeid som jeg gleder meg til at dere blir presentert for i løpet av de nærmeste ukene.
Strålende fredag til dere alle!
Arne