Etter mer enn 20 år i forlaget og nærmere 40 år i bransjen holder Bjarne Buset koken. På Facebook proklamerte han nylig at han endelig hadde fått drømmejobben. Og det sier litt for en som har vært tegneserieredaktør, bokklubb-redaktør og direktør, forlagssjef, informasjonssjef, og de siste årene, litterær agent for våre norske forfattere i utlandet.
Hans nyeste inkarnasjon er som redaktør for Gyldendals norske klassikere, der han skal løfte fram kulturarven vår for nye lesere. Vi tok en prat for å lodde stemningen:
Bjarne, du har fått en stillingstittel som kler en godt voksen mann! Jeg skjønner at du stortrives. Og jeg må tilføye at ditt arbeid de neste årene er en viktig del av vår rettighetsforvaltning. Gyldendals klassiske rettighetsbase er uten sidestykke i norsk forlagsbransje, og det er viktig at nye generasjoner får tilgang til alle de gode bøkene som ligger der.
Ja, nå etterlever jeg det Winston Churchill visstnok sa: Når det utkommer en ny bok, så les en gammel.
Kan du fortelle hva den nye jobben din går ut på?
Ja, kort sagt skal jeg sørge for at all verdifull klassisk norsk skjønnlitteratur både fins og syns. Nye formater som e-bok og print on demand gjør det mulig å gi bøkene evig liv med små kostnader. Jeg skriver nye forfattertekster og boktekster som presenterer disse klassiske verkene til dagens lesere, og Anja Ratikainen fra produksjon, skal sørge for nye omslag der det trengs.
Når det gjelder synlighet har jeg allerede begynt å utvikle egne sider på gyldendal.no (her er det bare Bjørneboe som har noe særlig innhold foreløpig). I tillegg blir det viktig å bruke sosiale medier og å samarbeide godt med andre institusjoner og forfatterselskaper. For eksempel skal vi lage en spesialutgave av Markens grøde illustrert av Håkon Gullvåg i samarbeid med Galleri Ismene i Trondheim i forbindelse med 100-års jubileet for Hamsuns Nobelpris nå i år.
Du har som sagt en fantastisk backlist å ta av. Hvordan prioriterer du?
Utgivelsesplanen prioriteres ut fra aktualitet og forfatterskapenes betydning, og Jens Bjørneboe fikk første prioritet fordi han ville vært 100 år 9. oktober. Da ble det laget en egen webside der bøker av og om Bjørneboe er beskrevet i tillegg til jubileumsarrangementer og annet fakta om forfatteren. Gyldendal gjenutgir både Haiene og Bestialitetens historie, i tillegg til artikkelsamlingen De menneskelige boliger og en Vinduet-utgave med Bjørneboe som cover-boy.
Det slår meg at de fleste av oss har viet våre yrkesliv til denne bransjen takket være våre norske klassikere. Med tanke på forrige ukes blogginnlegg må jeg påpeke at dette er jo også en svært bærekraftig del av forleggeriet. Kan du utdype litt?
Ja, for her spiller teknologi en viktig rolle, og gir denne delen av forleggeriet nye muligheter som ikke fantes før: nemlig muligheten til å videreforedle rettighetsbasen vår ved å velge mellom forskjellige formater ut fra kundebehov. På denne måten kan disse bøkene få evig liv.
Det er en bra start på en viktig jobb, Bjarne. Men nå må jeg spørre: har du talent for noe som du ikke får bruk for i Gyldendal?
Talent vet jeg ikke, men jeg betrakter meg selv som en rimelig kompetent baker. Men selv det kan man jo bruke i kollegiale sammenhenger. Gyldendal er, i større grad enn mange andre steder tror jeg, en arbeidsplass hvor man kan bruke hele seg.
Og har du en bokklassiker som du vil anbefale?
Karl Ove Knausgård har jo sagt at Fuglane er den beste norske romanen noen sinne. Men jeg mener Is-slottet er enda bedre. At det er mulig å skape noe så vondt og vakkert ved bare å stable ord ved siden av hverandre på en blank side …
Og med den sterke anbefalingen ønsker jeg dere en riktig god helg,
Arne