De fleste har fått med seg at prosjektet, Hjelpehånda, ble testet med fantastisk bra respons i en flyktningleir i Bekaadalen i Libanon i forrige uke. At et norsk spill for å trene elever i emosjonell problemløsning fikk gjennomslag hos ungdommer bosatt i flyktningleirer er oppsiktsvekkende. Det ble nyhetsoppslag i TV2, trampeklapp i sosiale medier der utviklingsministeren ga en «high five», og en varm velkomst til GA-ildsjelene, Ingvil Gaasland og Cathrine Idsøe, da de kom hjem på mandag.
Psykisk helse og utdanning henger sammen. Og Solfrid Raknes’ Psykologisk Førstehjelp er godt kjent og brukt i barnehager, skoler og helsestasjoner over hele Norge. En digital versjon har lenge vært etterspurt. GA øynet muligheten da samarbeidspartner Attensi, som utvikler spill og simulering, i 2018 foreslo å søke utviklingsmidler sammen fra Innovasjon Norge. Siden Solfrid Raknes i tillegg til å være Gyldendalforfatter også er engasjert i flyktningesaken i Libanon, så de at dette tikket av på alle søknadskriteriene. De fikk tilslag høsten 2018 og startet prosjektet i oktober i fjor.
Dermed var det duket for parallellutgaver av livsmestringsspillet for norsk ungdom og for ungdom som lever i en helt annen virkelighet – og med et helt annet erfaringsgrunnlag. For hva har syriske flyktninger til felles med norsk ungdom i samme alder? Overraskende mye, viser det seg. Teamet som utførte brukertester i Bekaadalen i forrige uke var forberedt på å måtte skreddersy nye temaer i spillet. Men det var slett ikke nødvendig. Det viste seg at ungdommene, til tross for radikalt forskjellige livssituasjoner, ønsket seg de samme temaene. Ønsket om å mestre egne følelser gjennom kjærlighetssorg, mobbing, prestasjonsangst, og å lære seg hvordan være en god venn er jo universelt. Og i likhet med norsk ungdom har de fleste i flyktningleirene tilgang til smart-telefon.
Dette prosjektet er også et prakteksempel på GAs tidligere partnerstrategi. Solveig Raknes har et kjent faglig konsept og ikke minst kontakt med NGOer og et eksisterende veldedighetsprosjekt i en flyktningleir. Attensi har den tekniske spillkompetansen og en skalerbar plattform, mens Gyldendal er profesjonell utgiver av innhold. Et slikt samarbeid er et eksempel til etterfølgelse.
Til slutt synes jeg vi skal sole oss i glansen av at våre medarbeidere har, gjennom Hjelpehånda, fått bryne seg på møter med store, internasjonale aktører som FN (UNRWA), Verdensbanken, Caritas, og Leger Uten Grenser, i tillegg til NORWAC og lokale NGOer. Resultatet av disse møtene peker mot spillets utviklingspotensial i internasjonal sammenheng.
Jeg oppfordrer alle som vil høre mer om turen til Libanon, og som vil se flere bilder, om å stikke innom Hamsunsalen i dag kl. 11. Da vil Ingvil og Cathrine by på en liten reiseskildring og en erfaringsbeskrivelse.
Riktig god helg fra en stolt
Arne