Alle som har lest Bok 365 vet at vår nye lydboksjef er en erfaren aktør i norsk bokbransje. Hun har vært markeds- og salgssjef i Lydbokforlaget og markedsdirektør i Tanum, og har fulgt med i bransjens utvikling i tretti år. Nå skal hun sørge for at virksomheten vår blir enda mer mangfoldig.
Berit, du leder et nytt kollektiv med lydentusiaster i annen etasje av Gyldendalhuset som er den avdelingen som har vokst mest det siste året. Fortell litt om hva dere gjør.
Akkurat nå er vi inne i en intens produksjonsfase. Vi samarbeider med flere redaksjoner og utvikler både frontlistlydbøker og graver i backlisten. Der finner vi mye gull.
Sistnevnte krever at vi også sikrer nye lydbokrettigheter for eldre åndsverk, og vi har en stor jobb fremover. Redaktør Kjersti Herland Johnsen og redaksjonskonsulent Renee Reif utfører her et svært viktig arbeid med tanke på vår fremtid.
Er det noen aspekter ved akkurat dette arbeidet som du vil fremheve?
Lydrettigheter for oversatte bøker er en utfordring. Vi brukte for eksempel trekvart år på å forhandle frem lydrettighetene til Roald Dahls verk. Dette er et viktig forfatterskap for oss, og vi er svært fornøyd med å få denne avtalen i havn.
Jeg tror utenlandske bokaktører er trygge på Gyldendal og den norske modellen for lydbokrettigheter som gir et minstevederlag pr lytting som overstiger 15% av boka. Dette gjør at vi kan tilby avtaler som er mer gunstig enn den tidsbaserte modellen som er vanlig i Europa.
Men dere har også ansatt folk utenfor bransjen som har en helt annen kompetanse enn den vi er vant med?
Ja, vi har to produsenter, Aisath Afeef og Stig Slettvold, som leser manus med tanke på tone-of-voice og deretter jobber med casting av den beste innleseren for hver utgivelse. De jobber ofte tett med forfatteren i denne prosessen. Deretter følger de opp studio og teknikker med selve innspillingsjobben. Og i produksjon har vi Trond Madsen som sørger for distribusjon av alle lydfiler og metadata internt og eksternt.
Og snart får vi fire studioer her på Gyldendalhuset!
Ja, vi håper å få dette på plass på nyåret. Det blir både praktisk og utviklende for vår lydsatsing. Jeg tror at egne studioer vil knytte oss sterkere til innlesere, gjerne blant de nye stjerneskuddene av skuespillere.
For mange velger jo lydbøker like mye ut fra innleser som forfatter og tittel? Det er jo unikt for denne satsingen.
Ja, en velkjent og populær innleser kan trumfe både boktittel og sjanger. Men vi ser også at lyttere er delte i sin mening om hvordan de foretrekker innlesingen. Noen liker dramatisering der det er mye dialog, mens andre liker en sober opplesing av teksten.
Vi har tapt litt på å vinne folks lesetid i sofaen, men vunnet lyttetid når de reiser, trener og utfører hverdagslige oppgaver. Kan du si noe om hvilke milepæler som er nådd for lydavdelingen hittil og hvordan fremtiden ser ut?
Bare det å sette sammen en så fin gjeng i koronatida er fantastisk. Og det ser ut som om vi kommer til å nå målene våre for 2021. Men når det gjelder fremtiden for lydsatsingen, må vi nesten være åpne for det meste. For både kartet og terrenget er i stadig endring.
Hver gang jeg snakker med en nyansatt må jeg spørre om de er i besittelse av kompetanse som de ikke får bruk for i jobben?
Jeg har sydd og brodert min egen Floan-bunad fra Nord-Trøndelag. Det skal vel godt gjøres at den kunnskapen kan anvendes i lydboksammenheng 😊
Til slutt: Hvilke av årets lydbøker må alle høre?
Da må jeg velge Jan Grues Hvis jeg faller lest av Christian Hestø. Den er fantastisk.
Takk skal du ha, Berit.
Riktig god helg,
Arne