I disse dager arbeider de fleste bedrifter med årsberetningen for det foregående år – også vi. For et børsnotert selskap som vårt stilles det rapporteringskrav til tallmateriell så vel som de såkalte «ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten».
Et av disse er bærekraft og miljø. Jeg har en mistanke om at de færreste her på huset er innforstått med arbeidet som pågår kontinuerlig for å bedre vårt miljøavtrykk, og da kan det passe med en liten oppsummering. Og ikke minst en liten oppfordring om at vi både individuelt og kollektivt kan bli enda flinkere.
Gyldendal har som mål å drive grønt forleggeri. Derfor stiller vi krav om miljøsertifisering til våre leverandører av trykte artikler som bøker, kataloger, brosjyrer og annet materiell. Et minimumskrav er at leverandøren innehar en av de anerkjente internasjonale miljøsertifiseringene og at de oppdaterer seg kontinuerlig. Det aksepteres ikke råmateriale fra regnskogen, og våre trykkerier benytter databaser for sporing av papirmasser. Dessuten skal vi sende stikkprøver med egne bøker til laboratorietesting 2-3 ganger i året.
Som medlem av Den norske forleggerforeningen samarbeider vi med Regnskogfondet om å jobbe mot en bærekraftig og grønn bokproduksjon for hele bransjen. Produksjonssjef Oddvar Fless er Gyldendals representant i arbeidsgruppen som har resultert i en ny veiledning for medlemsforlag om ansvarlig innkjøp av trykksaker, og hvordan unngå bruk av regnskogsfiber. Denne ble nettopp publisert, og skal hjelpe oss med verktøy og tiltak til å forbedre våre rutiner for ansvarlig papiranskaffelse.
Gyldendalhuset har dessuten vært en sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift siden 2010. I tillegg til å sørge for at våre bøker trykkes hos miljøsertifiserte trykkerier, sørger Miljøfyrtårn-arbeidet for at det jobbes med stadig nye mål når det gjelder energitiltak, avfall, innkjøp og kildesortering i egne lokaler. Dette arbeidet ledes av driftssjef Øivind Johansen. Han melder at energiforbruket har gått ned i 2019 og at kildesorteringen har gått opp fra 32% til 50%. Dessverre har papirforbruket vårt økt for første gang på mange år. Vi antar at det skyldes det intense redaksjonelle arbeidet hos GU i forkant av årets skolereform, og det faktum at vi har blitt flere medarbeidere. Målet vårt er selvfølgelig å bli bedre på kildesortering og papirbruk, og ikke minst bruke færre engangskopper og bestikk her på huset!
Også kantineleverandøren vår, Dugurd, må nevnes for sitt arbeid med bærekraft. Dugurd er Debiosertifisert med grønt merke, og menyene deres er laget med utgangspunkt i å avgi et så lite co2-avtrykk som mulig. Maten som serveres består dermed av mye grønt, lite kjøtt og sjelden okse og lam. Menyene er satt sammen slik at det skapes minimalt med svinn. Dugurd har egne avtaler med bønder på Østlandet som leverer kortreist fra jord-til bord-varer hele året, og det serveres kun MSC-sertifisert fisk.
Jeg tror at det fremover blir viktigere for forlagene å konkurrere når det gjelder deres miljøengasjement og -regnskap. Og at bærekraft og miljø må bli en like integrert del av vårt verdigrunnlag som ytringsfriheten og åndsverksretten.
Dette bør også gjenspeiles i våre utgivelser, og jeg vil fremheve to helt ulike klimarelaterte titler som utgis på Tiden i år: Vekst i det 21. århundre av klimapsykolog og økonom Per Espen Stoknes er allerede solgt til MIT Press i USA. Boken lanserer et nytt og bærekraftig vekstparadigme som styrker håpet om å få til et helt nødvendig grønt skifte i både norsk og internasjonal økonomi. I tillegg kommer Ida Frisch med diktsamlingen Kjære Grønland, en fortelling der kontinentene står på spill, og et åpent forsøk på å tenke vårt forhold til naturen på nytt i en tid da det er helt nødvendig.
Med ønske om en bærekraftig helg,
Arne